| Grieg-året 2007 nærmar seg sin ende, og me har samtalt med direktør Ragna Sofie 
Grung Moe om høgdepunkt og utfordringar. - Om vi har lykkes, er opp til andre 
å svare på, men ut fra debatter, diskusjoner og kunstnerisk deltakelse vet vi 
i allefall at profilen har engasjert både dypt og bredt, seier Grung Moe i dette 
intervjuet. 
   Av Ida Habbestad 
 Grieg-året ebbar ut, og me kan sjå attende på eit år med stor aktivitet, både 
i inn- og utland. Korleis føler du at intensjonane de hadde til å byrja med har 
fått utløp gjennom året?
 
 - Et av de viktigste målene var å rokke ved Grieg-persepsjonen; slik at folk 
flest ikke først og fremst ser Grieg som et turistisk nasjonalikon, men at flere 
kunne få et mer aktivt forhold til Grieg-arven. Det var en ambisiøs visjon, og 
vi var selvfølgelig spente. Mange trodde Grieg-arven var ”oppbrukt” etter jubileet 
i 1993, og vi følte at det var nødvendig å finne en ny innpakning og motivasjon 
denne gangen – samtidig som drivkraften i markeringen skulle handle om Griegs 
egen musikk og hans eget budskap.
 
 - Om vil har lykkes med dette, er det opp til andre å svare på – men ut fra både 
debatter, diskusjoner og kunstnerisk deltakelse vet vi i allefall at profilen 
har engasjert både dypt og bredt!
 
 Kva var så innfallsvinkelen for å nå denne ambisjonen?
 
 - Et av de viktigste grepene var at vi allierte oss med miljøer i inn- og utland; 
både enkeltmusikanter og ensembler, og dessuten kunstneriske og filosofiske forskningsmiljø. 
Disse var alle nysgjerrige i forhold til Griegs musikk, men ville også tenke grensesprengende, 
og dermed kunne de hjelpe oss å tenke bredt på helheten i det Grieg-arven kan 
inspirere til. Begge de to ”nye” profilene; Sampleren og Humanisten Grieg har 
fått mye oppmerksomhet, for eksempel gjennom pedagogiske prosjekter som Klangsamleren 
og Griegoriansk og bidrag fra kunstnere som Lasse Marhaug og Bjørn Torske. Eller 
gjennom debattene; to av dem på Nasjonalbiblioteket i samarbeid med MIC, samt 
debatten om mennesker og ytring i Paris, og om Grieg og identitet ved Universitetet 
i Bergen under Septemberfestivalen .
 
 - Samtidig må jeg legge til at det har vært fantastisk for oss å oppleve hvordan 
budskapet i Grieg 07 har fenget også utenfor organisasjonen. NRK satset for eksempel 
stort på Grieg dette året, blant annet med egne nettsider, et radio-prosjekt hvor 
alle Griegs lyriske stykker ble spilt av kulturskoleelever, egne KORK-konserter 
samt dokumentaren om Leif Ove Andsnes og Griegs "Ballade". Gjennom året har 
det også vært en rekke gode initiativer, særlig blant barn og unge, og ikke minst 
i 
utlandet. Vi har på en måte fått være del av en bølge som vi ikke ante dimensjonen 
og kraften i.
 
 Det har vore stor aktivitet i utlandet. Kan du trekkja fram somme av dei viktigste 
bidragsytarane her?
 
 - For vår del har samarbeidet med UD vært spesielt vellykket. På grunn av samarbeidet 
med dem, om nettsider og utarbeidelse av felles CD/DVD-pakke og informasjonsmateriell, 
har vi kunnet komme bredt ut, og møtt folk over hele verden på deres hjemmebane. 
Vår logo og grunndesign har vært til fri disposisjon for aktører over hele verden 
og fungert både praktisk effektivt, men også som en samlende visuell ramme for 
bidragsytere, uansett geografisk tilhørighet.
 
 - Når det gjelder aktiviteter i utlandet, var man nok tidligst ute, mest pågående 
og selvstendige i Japan. Men det har vært stor aktivitet i både Frankrike, Romania, 
England, Tyskland og USA. Det har vært morsomt å se hvordan enkelte fagmiljø i 
utlandet har grepet Sampleren, og jobbet kunstnerisk rundt dette, som for eksempel 
ved Chetham School of Music i England, eller et større prosjekt i Brasil, som 
involverte lydkunst. Men det har også vært tradisjonelle arrangementer. Nå i desember 
besøkte jeg kulturskolen i Genève hvor alle pianoelevene, nærmere 400 stykker, 
gjennom året har øvd på Griegs lyriske stykker, og prosjektet munnet ut i en konkurranse 
der 67 av elevene deltok. En slik innlevelse i Griegs musikk og nysgjerrighet 
ovenfor hva han sto for og hvor han var fra, er enestående for oss å opppleve!
 
 - Når det er sagt: Det blir lett feil å fremheve noen prosjekter fremfor andre, 
fordi antallet og kvaliteten på Grieg-begivenheter i utlandet, har vært så gledelig 
overveldende. Mange av disse er allerede omtalt på våre nettsider, og vi vil sammen 
med UD prøve å synliggjøre mangfoldet i sluttrapporten, som kommer i måndeskiftet 
februar/mars.
 
 Ein har òg ynskt seg debatt i Grieg-året – i kva grad meiner du det er reist 
ein tilfredsstillande debatt i 2007?
 
 - Debatten har vært der, og den har blitt fokusert på en måte som vi håper og 
tror har bidratt til å aktualisere tematikken dette året. Noe urettmessig kritikk 
har vi fått, for eksempel når det gjaldt overfokusering på Bergen. Prosjektet 
har hatt postadresse Grieghallen, Edvard Griegsplass 1 i Bergen, men hovedtyngden 
av aktiviteten har skjedd på internett og geografisk både utenfor Bergen og utenfor 
Norge.
 
 - Andre typer kritikk har vært mer konstruktive, og vi har sett det som en gavepakke 
og et privilegium å bli møtt med kompetent motstand.
 
 Som til dømes spørsmålsstillinga om korvidt komponisten Grieg er verd eit minneår?
 
 - Ja, og vi mener det er et betimelig spørsmål; vi har ønsket denne typen debatt 
velkommen. For hver av de tre søylene kan man faktisk sette spørsmålstegn: Var 
Grieg en sampler? Var han en humanist? Og – var han en god komponist?
 
 - Jeg har vært i debatt med flere som mener Grieg var en slett komponist, eller 
med folk som mener at han var en tyv som stjal fra folkemusikere, og at han absolutt 
ikke var noen humanist. Det er elementer av sannhet i all denne kritikken, og 
jeg mener vi gjør Grieg urett dersom vi bruker begrepene som sementerte plaketter 
for å si at slik er det han var. Begrepene ’humanisten’ og ’sampleren’ er inspirert 
av Griegs liv og virke, men har fremfor alt vært lansert som begreper som skulle 
stimulere til engasjement og debatt.
 
 - Man gjør også Grieg urett ved å overdrive hans format som komponist. Man må 
kjenne hans styrke og også hans svakhet. Dette er noe av det vi har prøvet å rykke 
litt i ved Grieg-persepsjonen – vi skal ikke bare dyrke ukritisk og ureflektert, 
men ha et aktivt og kritisk forhold, til både Grieg og til kulturarven generelt. 
Jeg mener vi i Norge må være voksne nok til å erkjenne styrken og kvaliteten i 
kulturarven og ta ansvar for å formidle den til den oppvoksende slekt. Når man 
i Japan gir ut et frimerke med Grieg på i 2007, mens man i Norge helst ikke vil 
høre snakk om ham – utgjør det en rystende kontrast. Vi har en plikt til å synliggjøre 
kulturarven, men må samtidig være aktive og reflekterte i forhold til den.
 
 Men la oss venda litt attende til skepsisen kring humanisten Grieg som emne?
 
 - Ja, enkelte har vært skeptiske til at det er riktig å kalle Grieg en humanist, 
man mener det er overdrevet. Grieg var jo et allsidig menneske, og var utvilsomt 
i situasjoner hvor han ikke opptrådde som en åpenbar humanist! Men det er heller 
ikke slik det er ment; vi ønsker ikke å sette Grieg på en pidestall, men ønsker 
at det skal være et slagord, et begrep som nettopp inviterer til debatt, og som 
viser hva slags fokus vi i markeringen har ønsket å ha. Slik sett har det fungert.
 
 Kva har vore mest utfordrande i år?
 
 - Vi har hatt relativt få ressurser, og det har vært utfordrende å ikke kunne 
støtte – verken økonomisk eller faglig – gode prosjekter som har vært foreslått, 
og som kunne vært midt i blinken for vår profil.
 
 - Næringslivet har også til dels vært nølende med å gå inn i Grieg 07-prosjekter; 
det har sannsynligvis med tidsaspektet å gjøre, og tilsvarende hadde vi kunnet 
hatt et helt annet samarbeid med skoleverket dersom vi hadde vært tidligere ute. 
Men den stramme økonomien, og relativt korte tiden vi hadde til rådighet har også 
gjort at vi har vært veldig fokuserte på hva vi skulle prioritere; vi har måttet 
være positivt tydelige.
 
 - Den store akiviteten i Grieg 07 har i bunn og grunn sin årsak i at vi har fått 
koble oss på prosesser i organisasjoner som har vært på samme bølgelengde, som 
Nordlysfestivalen, Rikskonsertene, Kulturskolerådet, NRK, Drivhuset, Bergen Filharmoniske 
Orkester, MIN-Ensemblet og BIT20 Ensemble blant andre. Det har vært en vinn-vinn 
situasjon i alle tilfellene.
 
 Kva er så mest vellukka?
 
 - Jeg er veldig stolt over at organisasjonen våget å satse på Sleppet. Det var 
et kunstnerisk nyskapende prosjekt, ikke spektakulært i utgangspunktet og ikke 
nødvendigvis publikumsvennlig. Men et høyaktuelt prosjekt både i forhold til musikkteknologi, 
og i forhold til dagens klimadebatt. Å kunne få lov å invitere lydkunstere av 
topp kvalitet fra hele verden til et intenst kunstnerisk samarbeid i Griegs ånd, 
var et vågestykke som jeg er svært glad for at styret sa ja til. Både lyden og 
tekstdokumentasjonen fra Sleppet står stødig som en arv etter Grieg 07.
 
 - Det andre mest vellykkede prosjektet er seminarene og debattene rundt Humanisten 
Grieg, i samarbeid med både MIC, Nasjonalbiblioteket, Oslo Strykekvartett, Universitetet 
i Bergen, Raftostiftelsen, Oslo-senteret, franske menneskerettighetsorganisasjoner 
og Utenriksdepartementet. Her har vi alle blitt utfordret, både Grieg-kjennere 
og ikke Grieg-kjennere.
 
 - Ambisjonen om å nå ut til de man vanligvis ikke når, tror jeg også vi har nådd 
til en viss grad. I alle fall har vi jobbet for et fokus med markeringer utenfor 
de lukkede rom. For eksempel under Septemberfestivalen, der Leif Ove Andsnes spilte 
sammen med andre ungdommer utendørs, og hvor vi arrangerte fakkeltog i gatene 
for Grieg. Terskelen var positivt lav – både jazz-, pop- og rockekonserter ble 
brukt til å markere Grieg, i tillegg til de klassiske. Og tilsvarende da vi feiret 
Griegs fødselsdag 15 juni, med korkonserter og kake på rådhusplassen i Oslo.
 
 - Men aller mest er jeg nok stolt av bredden i det vi har fått til: at vi har 
fått gjøre både lydkunstprosjekt og Grieg ”the real thing”. Det kommer av at så 
mange har villet være med – de mange gode partnere har vært helt avgjørende for 
at vi kunne vise denne frodigheten i uttrykk.
 
 - At vi ville møte en slik entusiasme kunne vi ikke vite på forhånd, men vi er 
veldig glade for det. For det handler slik jeg ser det, i bunn og grunn om hva 
Grieg selv står for, at Grieg-arven stadig er aktuell – og forhåpentligvis vil 
være det i årene som kommer.
     | 
 | 
 Ragna Sofie Grung Moe Foto: Thomas Brun      I mai var en rekke barn fra skolene på Stord med på prosjektet Klangsamleren 
(se link under) Foto: Cathrine Seim     
 Barnekoret Filiokus var blant dem som feiret Griegs fødselsdag 15. juni 
Foto: Andreas Frøland 
   
 Kulturminister Giske holdt tale under festkonserten for Grieg i aulaen Foto: Andreas Frøland   
 Musikere fra Kringkastingsorkesteret spilte for tilfeldig forbipasserende barn 
på Stortinget t-banestasjon Foto: Andreas Frøland    
 Og Puma og Lasse Marhaug avsluttet markeringen av Griegs 164. bursdag Foto: Andreas Frøland   Kransnedleggelse ved Griegs grav, på 100-årsdagen for hans død,  4. september Samme kveld gikk en rekke mennesker i fakkeltog i Bergen 
Foto: Magnus Skrede 
   
 Sleppet var Grieg 07 sin kunstneriske hovedsatsning. Mark Behrens hentet stein 
fra Sandane til sitt verk. Utsnitt fra Steve Roden sitt bidrag til Sleppet 
 Foto: www.inbetweennoise.com 
   
 Alle de involverte kunstnerne besøkte Vestlandet på sitt frodigste Foto: www.sleppet.no    Griegweb er et av flere pedagogiske bidrag, lansert av Grieg Music Education 
(se lenke under) 
 ... alt dette med utgangspunkt i Griegs egne holdninger. Flere bilder fra Grieg-året 
finner du i de ulike artiklen på nettsidene våre! 
Foto: Bergen Offentlige Bibliotek 
   |